Klassisk og skøytetips

Vi har samlet klassisk og skøytetips fra tre ulike skiløpere

Klassisk: 

Løper 1: I diagonalgang er lang kontakttid viktig. Imens du går diagonal kan det hjelpe å tenke at du skal lene deg litt fremover, samtidig som du skyver foten litt ekstra langt frem før hvert fraspark. Her kan det også hjelpe å trene uten staver på flat bakke.

I staking er det nesten motsatt. Her skal hofta fram, ikke foten. Stavtaket startes best med hendene i øyehøyde og med albuene i ca. 90 graders vinkel. Når du tar et nytt stavtak, kan du prøve å tenke at du skal kaste deg framover (ikke oppover) og at du skal ta deg imot med stavene. Dette gjør at du lener kroppsvekta på stavene og får ekstra mye kraft. 

 

Løper 2: Her er det to viktige delteknikker, henholdsvis diagonal og staking. I diagonal er det aller viktigste å ha full tyngde på hvert bein når man skal sparke ifra. Dette for å oppnå best mulig feste på skia. For å øve på dette kan det være lurt å gå mye uten staver. Da blir man straffet for å slurve med nettopp dette. Et virkemiddel for å få det til kan være å bruke blikket aktivt. Når du står på høyre bein, kan du søke med blikket mot venstre spor, og motsatt. 

En annen veldig viktig faktor er armpendelen. Veldig viktig å slappe godt av i skulderleddet. Vær også bevisst på å bruke armpendelen aktivt for å styre takta. I slake bakker bør man ha en lang armpendel, mens i brattere bakker korter man den inn for å få opp frekvensen.

Staking er en enklere teknikk å mestre. Det viktigste her er å bevare tyngden på fremre del av foten gjennom hele syklusen (spisse knær og litt vinkel i ankelleddet), samtidig som man har hendene og armene relativt nærme kroppen. Det er veldig lurt å utfordre seg selv til å stake litt i motbakke for å bli sterkere.

 

Løper 3:  I diagonal er det aller viktigste tyngdeoverføring. God tyngdeoverføring, samt trykket du selv skaper ned mot skien som utgjør frasparket og friksjonen mellom smøring og ski. Nøkkelen til å gå fin diagonalgang er også å gå avslappet. Lave skuldre og avslappet og fin armpendel er viktig.

 

I staking gjelder det å være frempå og å unngå en såkalt sittebevegelse. Man skal ha 90 grader i armene og dra godt igjennom med magen, slik at man ikke setter seg ned i stavtaket. Videre er det viktig å sette stavene godt frem, rundt ved midten av sko- og skitupp. 

 

Skøyting:

Løper 1: I skøyting er tyngdeoverføring veldig viktig. For å få til dette er det viktig med god balanse. Et tips for å forbedre balansen og tyngdeoverføringen er å gå mye på ski uten staver. Dette gjøres best i flatt terreng. Her er noen ting du kan tenke på når du går uten staver:

  • Ha trykket foran i skiskoen og bøy knærne lett. Dette gir bedre balanse.

  • Prøv å skli så lenge du kan på hver ski før du skyver ifra.

  • Se for deg at det skal gå en loddrett linje mellom nesa, gjennom kneet og ned til tærne mens du sklir på én og én fot.

 

Løper 2: Det viktigste her er å mestre å holde balansen på én ski av gangen. Når man står med tyngden på én ski skal man ha en rett vertikal linje fra nese, hofte, kne og fot. Gå mye uten staver for å øve på dette. Et annet nøkkelpunkt er gode vinkler i beina. Det beste virkemiddelet for å beherske dette er å aktivt spisse kneet idet man setter ned skia. Dette bidrar også til at hofta og tyngden flyttes fra ski til ski. For de mer viderekommende er det aller viktigste at tyngden flyttes fra ski til ski ved at man skyver seg fra side til side. Man skal ikke aktivt flytte tyngden, men stå på hver ski til kraften fra skyvet flytter deg over til den andre skia. I likhet med i staking skal man også i skøyting ha hendene og armene relativt nær kroppen.

 

Løper 3: Felles for skøyteteknikk er at beinbruk er veldig viktig. Det gjelder å skyve seg fra side til side med beina uten å bli for vinglete i overkroppen. Beina er sterkere enn armene og det er derfor viktig å benytte seg av disse musklene. I likhet med staking er det viktig å komme seg frem med trinsene og utnytte underlaget maksimalt. 

 

I alle stilarter og teknikker må man vurdere frekvens utifrå stigningsprosent. I motbakker bør man ha rask frekvens og i slake nedoverbakker i høy fart kan det være lurere med langsommere og kraftigere tak.